For skoler og utdanning
Gjør hver time klar.
Felles undervisningsmateriell, lett å overlevere.
- Ordne rom og lagerrom.
- Del antall med kollegene.
- Merk kasser for raske sjekker.
La timen være klar for neste lærer.
Et klasseromsskap kan romme mange års nyttig materiell, men å finne det avhenger ofte av å vite hvilken lærer som brukte det sist. Formingsmateriell vandrer mellom rom, undervisningskasser kommer tilbake til andre hyller, og reserveutstyret står kanskje i en annen bygning. Når forberedelsestiden er kort, blir den usikkerheten enda en oppgave før undervisningen kan begynne. Tana hjelper personalet med å notere felles materiell et sted kolleger kan slå opp, og bringer skolens daglige lager nærmere rommene og skapene der det faktisk er.
Begynn med et fagteam, et klasserom eller et felles materialrom. Opprett varer for maling, papir, formingsmateriell, læremidler og gjenbrukbart utstyr, og noter deretter mengdene på navngitte lagringssteder. Bilder hjelper en kollega med å skille like kasser eller kjenne igjen et sett hen aldri har brukt. Lokasjoner grupperer lagring per bygning eller etasje. Bruk navn som noen ny på skolen forstår, framfor uformelle merkelapper som bare betyr noe for den som en gang ordnet skapet.
Hold noteringen oppdatert når materiell kommer inn, blir brukt opp, eller utstyr leveres tilbake til lageret. Bli enige om en mengde betyr en pakke, en enkelt gjenstand eller et komplett sett. Sett grenser for jevnlig brukte forbruksvarer, slik at de noterte totalene kan utløse en gjennomgang av påfyll. For gjenbrukbare læremidler er det nyttige spørsmålet ofte bare hvor de ligger og hvor mange det er — og noteringen svarer før noen må spørre.
En praktisk introduksjon kan være en opptelling før neste termin. Sett QR-merker på felles skap, lag en filtrert CSV til opptellingen, og inviter kolleger til å teste om de finner en ressurs ut fra oppføringen. Utvid først når vanen med å navngi og oppdatere føles kjent. Tana gir en lærer som slutter en måte å etterlate nyttig informasjon på, og en ny lærer et sted å begynne, slik at verdien av felles ressurser lever videre utover den som først tok dem med inn i klasserommet.