For laboratorier
Hold arbeidet i gang.
Reagenser og forbruksvarer, synlige med ett blikk.
- Kjenn igjen materiell via bilder.
- Noter lagringsstedet deres.
- Sett en nyttig grense.
Gi neste forsøk et tydeligere utgangspunkt.
Et forsøk kan ta dager å forberede, og likevel kan en manglende hverdagsvare avbryte planen. Hansker, prøverør, pipettespisser og rengjøringsmidler er delt mellom benker og felles lagring, og gjennom uken henter ulike personer av dem. Tana hjelper et laboratorium med å holde en felles notering av disse tingene og gir forskere et sted å sjekke hva som er talt og hvor det hører hjemme før de går i gang med å forberede materiell til enda en økt ved benken.
Bygg lageret rundt lagringsordenen laboratoriet deres allerede bruker. Navngi hyller, skuffer og materiellområder tydelig, og hold produkter atskilt der størrelse eller varenummer betyr noe. Legg til bilder for å skille like emballasjer. Der du noterer reagenslager, bruker du produktbetegnelsene teamet allerede kjenner igjen, slik at et søk lander på riktig hylle. Mengder hører til bestemte lagringssteder, så en vares total kan ses ved siden av mengden som faktisk er notert nær benken der noen har tenkt å jobbe.
Når en leveranse kommer, legger du mengden til stedet der den settes. Noter forbruk, og oppdater berørte lagringssteder når materiell flyttes. Bli enige om telleenheter før flere begynner å skrive inn mengder: et stativ, en eske og ett enkelt rør må ikke bety det samme i noteringen. Grenser retter oppmerksomheten mot varer der den noterte totalen har falt. Teamet kan bruke signalet til å se på det faktiske lageret og arbeidet som ligger foran, og deretter avgjøre hva som må fylles på.
Et nyttig første steg er én felles hylle med forbruksvarer. Merk lagringsstedet med en QR-kode, gjør varene søkbare, og eksporter en filtrert CSV til en jevnlig opptelling. Tana er et praktisk lag for hverdagens lager: forbruksvaren, den talte mengden og hyllen eller skuffen som har den. Innenfor den rammen hjelper den kolleger med å etterlate tydeligere informasjon til hverandre og gjør rutinesjekker mindre avhengige av hukommelsen til den som sist åpnet en eske.