Typer strekkoder forklart: 1D vs 2D, og hva du bør bruke til varelager

Det finnes mange typer strekkoder, men bare et titalls av dem er relevante i det daglige varelagerarbeidet. De deles i to familier: 1D-strekkoder, de kjente radene med loddrette streker, og 2D-koder som QR-kode og Data Matrix. På etiketter som bare ditt eget team skanner, er QR-kode eller Code 128 nesten alltid riktig valg. Butikkoder som EAN og UPC er laget for produkter som selges i butikk, ikke for hyllene deres.

Denne guiden er en oversikt over de vanligste strekkodestandardene: hva hver av dem inneholder, hvor du ser dem, styrker og svakheter, og når du bør bruke dem.

1D vs 2D-strekkoder: den ene forskjellen som betyr noe

En 1D-strekkode lagrer data i én retning, i bredden på streker og mellomrom. En 2D-kode lagrer data i både bredde og høyde, i et rutenett av små firkanter eller prikker.

Denne ene forskjellen forklarer nesten alt annet:

• Kapasitet. En 1D-strekkode inneholder som regel et kort tall eller en kode, ofte en nøkkel som peker til en post i en database. En 2D-kode kan romme mye mer, inkludert en hel nettadresse eller et helt tekstavsnitt.
• Størrelse. For å romme mer må en 1D-strekkode bli lengre. En 2D-kode forblir kompakt og kvadratisk.
• Skader. De fleste 2D-koder har feilretting innebygd, slik at de fortsatt kan skannes selv med en ripe, en bretting eller flekker. 1D-strekkoder har vanligvis bare et kontrollsiffer, som avslører feillesninger, men ikke kan gjenskape tapt informasjon.
• Lesere. En klassisk laserskanner leser 1D-strekkoder ved å sveipe en linje over dem, og kan ikke lese QR-kode eller Data Matrix. Kamerabaserte skannere, telefoner og nettbrett leser begge typer.

Ingen av familiene er generelt bedre. 1D-strekkoder er billige å trykke, kan leses av alle skannere og er fortsatt standarden i kassen. 2D-koder vinner når etikettene er små, dataene er lange, eller skanneren er en telefon.

Hvem setter strekkodestandardene: GS1 i korte trekk

De fleste produktstrekkoder du ser i butikk følger standarder som forvaltes av GS1, en global, ideell standardiseringsorganisasjon med medlemsorganisasjoner i mange land. GS1 definerer nummersystemer som GTIN (Global Trade Item Number) og utsteder bedriftsprefikser, slik at ingen to selskaper noensinne gir et produkt samme nummer.

Selve strekmønsteret er offentlig; det som gjør en butikkstrekkode gyldig, er det utstedte nummeret. Code 128, Code 39 og QR-kode har ingen utstedende myndighet: du bestemmer selv hva som ligger i dem.

Strekkoder for butikk: EAN og UPC

EAN og UPC er strekkodene på forbruksvarer. De inneholder bare tall, har en fast lengde og ender med et kontrollsiffer som skanneren bruker til å oppdage feillesninger.

• EAN-13 inneholder 13 sifre og er den mest brukte produktstrekkoden i verden.
• EAN-8 er en kortere 8-sifret versjon for pakninger som er for små for EAN-13, som et leppepomade-hylster eller en pakke batterier.
• UPC-A inneholder 12 sifre og er den tradisjonelle produktstrekkoden i USA og Canada. Et UPC-A-nummer tilsvarer en EAN-13 med en ledende null foran, så moderne kasser leser begge.
• UPC-E presser visse UPC-A-numre inn i en kortere kode ved å droppe nuller, for små pakninger.

Styrker: alle butikkskannere leser dem, og nummeret identifiserer allerede produktet. Begrensninger: bare tall, faste lengder, og numrene må registreres. Ikke finn opp egne EAN- eller UPC-numre til interne etiketter — et oppdiktet nummer kan kollidere med et ekte produkt.

Generelle 1D-strekkoder: Code 128, Code 39, Code 93

Disse strekkodene inneholder hva du selv velger, og egner seg derfor til interne etiketter, frakt og industribruk.

• Code 128 kan kode hele det grunnleggende tastaturets tegnsett: bokstaver i begge kasus, tall og tegnsetting. Den er kompakt og har et kontrolltegn. En GS1-variant, GS1-128, brukes på frakt- og pallelapper for å bære strukturert informasjon som batchnumre og datoer. For en 1D-etikett til internt bruk er Code 128 vanligvis det beste valget.
• Code 39 inneholder store bokstaver, tall og noen få symboler. Den er enkel og svært tolerant for trykkvalitet, som er grunnen til at den har overlevd i produksjon, ID-kort og eldre systemer. Prisen er størrelsen: den samme koden blir mye bredere enn Code 128.
• Code 93 bruker samme tegnsett som Code 39, men trykkes mer kompakt og har to kontrolltegn.

Strekkoder for kartonger: ITF og ITF-14

ITF (Interleaved 2 of 5) koder bare tall, i par, så den har alltid et partall antall sifre. Strekene er brede og tolerante, noe som gjør den enkel å trykke direkte på ru overflater som bølgepapp.

ITF-14 er GS1s bruk av ITF for fraktkartonger. Den bærer et 14-sifret nummer (GTIN-14) som identifiserer en kartong med produkter i stedet for en enkelt enhet, og trykkes vanligvis med en tykk ramme, en «bearer bar», som beskytter kantene mot feillesning.

2D-koder: QR-kode, Data Matrix, PDF417 og Aztec

2D-koder rommer mer data på mindre plass og tåler skader bedre. De krever en kamerabasert leser, som allerede finnes i enhver telefon.

• QR-kode er den kvadratiske koden med tre store firkanter i hjørnene. Den ble utviklet i Japan på 1990-tallet for å spore bildeler og finnes nå overalt. Den kan romme tall, tekst og nettadresser, leses raskt fra nesten enhver vinkel, og tilbyr fire nivåer av feilretting. For interne varelagerlapper som skannes med telefon, er den det enkleste valget.
• Data Matrix er et kvadratisk eller rektangulært rutenett med en solid, L-formet kant på to sider. Den forblir lesbar i svært liten størrelse, og derfor er den merket, trykket eller til og med laserinngravert på elektronikkomponenter, verktøy, medisinsk utstyr og medisinpakninger. GS1 DataMatrix er standardversjonen i helsesektoren.
• PDF417 ser ut som en stabel av korte 1D-strekkoder. Den rommer mye data og er vanlig på ID-kort, førerkort, boardingkort og fraktdokumenter.
• Aztec har blink i sentrum og trenger lite tom marg rundt seg. Den fungerer godt på telefonskjermer og brukes mye til billetter for transport og arrangementer.

Sammenligning av strekkodetyper

Type	Familie	Hva den inneholder	Hvor du vanligvis ser den	Egnet til interne etiketter?
EAN-13	1D	13 sifre, registrert	Forbruksvarer verden over	Nei, bare butikk
EAN-8	1D	8 sifre, registrert	Svært små pakninger	Nei, bare butikk
UPC-A / UPC-E	1D	12 sifre (UPC-E forkortet), registrert	Produkter i USA og Canada	Nei, bare butikk
Code 128	1D	Bokstaver, tall, symboler	Frakt, logistikk, utstyrsmerking	Ja, det beste 1D-alternativet
Code 39	1D	Store bokstaver, tall, noen symboler	Produksjon, ID-kort, eldre systemer	Ja, hvis et eksisterende system krever det
Code 93	1D	Samme som Code 39, mer kompakt	Industriell bruk	Sjelden nødvendig
ITF / ITF-14	1D	Bare tall, partallslengde	Bølgepappkartonger for frakt	Nei, for kartonger
QR-kode	2D	Tall, tekst, nettadresser	Overalt, fra menyer til etiketter	Ja, enklest med telefon
Data Matrix	2D	Tall, tekst, svært liten	Deler, elektronikk, medisin	Ja, for svært små gjenstander
PDF417	2D (stablet)	Store mengder data	ID-kort, boardingkort, dokumenter	Sjelden
Aztec	2D	Tekst, kompakt	Billetter på telefonskjerm	Sjelden

Andre standarder finnes også, som Codabar og GS1 DataBar. Sjekk at skanneren eller appen din leser et format før du stoler på det.

Hvilken strekkode bør du bruke til varelager?

Velg ut fra hvordan du skanner og hvor etiketten skal henge.

1. Du skanner med telefon eller nettbrett: bruk QR-kode. Den trykkes liten, skannes fra alle vinkler og kan åpne varens post direkte.
2. Du har allerede laserskannere: bruk Code 128. Den leses av enhver 1D-skanner, og koden kan trykkes som lesbar tekst under.
3. Etikettene må være svært små: bruk Data Matrix, for små verktøy, deler og komponenter.
4. Et eksisterende system forventer et bestemt format: behold det. Konsistens er viktigere enn å bytte standard halvveis.
5. Produktene har allerede EAN eller UPC: bruk disse strekkodene som de er, og merk hyller eller kasser i stedet for å dekke dem over.

Hvis én person passer på noen få gjenstander, kan en håndskrevet lapp og en liste være nok. Strekkoder gjør nytten sin når flere personer deler samme lager, eller når tellingene stadig ikke stemmer.

Hvor Tana passer inn

Tana er en delt varelager-app for team. Den fungerer med etikettene dere skriver ut selv og strekkodene som allerede finnes på varene deres.

• QR-etiketter. Skriv ut ark med QR-etiketter for varer og lagerplasser (hyller, bokser, rom, kjøretøy) fra webappen. Å skanne en etikett åpner den varen eller lagerplassen, slik at du kan registrere lager med − og +, eller sette et eksakt antall under en varetelling.
• Eksisterende strekkoder. Fest en produsents strekkode til en vare, og skanning av produktet åpner den. Du kan også søke etter strekkode.
• Formater i iPhone- og iPad-appen: QR-kode, EAN-13, EAN-8, UPC-E, Code 128, Code 39, Code 93, Data Matrix, Aztec, ITF, ITF-14 og PDF417.
• Formater i webappen (nettleserens kamera): QR-kode, EAN-13, EAN-8, UPC-A, UPC-E, Code 128 og Code 39.
• Delte, levende tall. Alle ser samme antall, med varsler ved lav beholdning og en historikk over hvem som endret hva.

Tana utsteder ikke butikkstrekkoder; disse kommer fortsatt fra din egen GS1-organisasjon. Det finnes en gratis plan uten krav om kort.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på en QR-kode og en strekkode?

En QR-kode er en type strekkode. «Strekkode» betyr som regel en 1D-kode av loddrette streker som inneholder en kort kode; en QR-kode er en 2D-strekkode som rommer mer data, inkludert nettadresser, og som fortsatt kan skannes selv om den er delvis skadet.

Hva er den vanligste typen strekkode?

For produkter i butikk er EAN-13 og UPC-A de vanligste. For frakt og internt bruk er det Code 128 og QR-kode du møter oftest.

Er Code 128 eller Code 39 best til varelager?

Code 128 i de fleste tilfeller: den rommer flere tegn og trykkes smalere. Velg Code 39 bare når et eksisterende system krever det.

Kan en telefon lese alle typer strekkoder?

Et telefonkamera kan lese både 1D- og 2D-koder, men hver app støtter sin egen liste over formater. Sjekk at appen din leser typene på varene dine før du stoler på det.